fredag 6. februar 2015

Fed by Feed (En bokanmeldelse)







Tittel: Feed
Forfatter: M. T. Anderson
Forlag og år: Candlewick Press, 2002.
Språk: Engelsk, med ungdommelig slang.
Stikkord: YA sci-fi, konsumerisme, reklame og markedsføring, tenåringsromanse, samfunnskritikk, teknologi, internett








Av og til får jeg en sånn jeg-må-bare-finne-noe-jeg-kan-låne-på-biblioteket-følelse, gjerne uavhengig av at jeg i utgangspunktet har en stor stabel liggende hjemme allerede. Dette skjedde forleden dag, at jeg fikk den følelsen, men da mer spesifikt i form av at nå-vil-jeg-få-lest-den-der-svenske-postapokalypsen! (Ett sekund om gangen av Sofia Nordin). Problemet var bare at den ikke var ledig. Etter litt om og men (mest men), så bestemte jeg meg for å låne Feed. Det fine med biblioteket er at jeg kan konsumere bøker og kvitte meg med dem igjen på en veldig miljøvennlig og riktig måte.

Påvirkning og apati


Hvorvidt jeg fant inspirasjon til å låne eksakt denne boken upåvirket på egen hånd kan kanskje diskuteres, som alt kan det til en viss grad. Jeg fant den på en av Julie sine lister over dystopisk litteratur for en tid tilbake, og derav kan jeg jo påstå at jeg ble påvirket av det, av at akkurat denne boken med andre stod på den listen. Men utgangspunktet mitt for i det hele tatt å se på listen skyldes jo en interesse for den dystopiske sjangeren, hvorav listen medvirket som hjelp til å tilfredsstille et mer eller mindre bevisst informasjonsbehov i forhold til et allerede eksisterende interesseområde. Videre kunne jeg gått inn på hvordan dette interesseområdet i det hele tatt oppstod, men det skal jeg ikke. Jeg bruker dette mest som en innledning. En påminnelse om at vi alle påvirkes hver dag, i større eller mindre grad på ulike måter.

I Feed møter vi en vennegjeng i tenårene hvorav alle har et implantat i hjernen som gjør at de er tilkoblet 24/7. Gjennom feeden får de personlige anbefalinger, i vår tid sett på som reklame, om hva de kan konsumere i enhver situasjon. En datamaskin som kontinuerlig foretar tilpassede søk og gjengir resultatene hele tiden, i form av sanselige inntrykk, hele tiden basert på hva du tidligere har kjøpt, hvilket humør du er i osv. Alle de kule kidsa har det.

Etter at du har kommet deg forbi språkbarrieren, bestående av ganske irriterende lazy ungdomsslang, så blir det ganske tydelig at karakterene lever i en merkelig form for konsum-Utopia, hvor de shopper opplevelser, ting, og til og med humør og følelser nært sagt, i form av ulike stimuli, selvsagt anbefalt av feeden. Hvorfor tenke selv når noen som kjenner deg ut og inn kan gjøre det for deg? Karakterene kan overfladisk sett framstå som litt apatiske og viljeløse, og det skjer ikke alltid like mye på overflaten. Men det er hintene som utgjør denne boken. Det som ikke sies, spørsmålene leseren danner seg underveis. Avhengigheten Titus, som er hovedkarakteren, og vennene hans har i forhold til feedsene er, sett bortsett fra intensiteten, ganske likt det forholdet vi i dag har til å sitte foran en skjerm. Forskjellen er bare at i Feed så skjer det hele i hodet. Feed er oss selv hvis vi fortsetter i samme retning som vi har gått i de siste ti årene, i framtiden. Forhåpentligvis vil vi ikke godta så mye reklame, though.


Flørting med det opprørske


Titus er en typisk spenningssøkende gutt med et godt øye til jentene. I denne historien blir han kjent med Violet, en jente som har en tendens til si litt feil ting til litt feil tidspunkt. I boken forteller hun at hun i motsetning til de andre ikke fikk implantatet sitt før hun var 7 år gammel, noe som indikerer et samfunn hvor det fremdeles er klasseforskjeller. Violet er karakteren som innrammer de andre, hun er motsetningen som viser hvor innesperrede i sine egne bobler resten av karakterene egentlig er. Det er vanskelig for Titus å forholde seg til henne, og ikke minst alle de kjedelige tankene hun har, dysterheten som følger henne. Han dras mellom det komfortable og velkjente og det menneskelig utfordrende. De verste og beste karaktertrekkene kommer til syne, på en intensiv måte som ofte kan utløses ved hjelp av en tenåringsromanse. Klarer han å håndtere en virkelighet utenfor boblen?


Realistisk synsvinkel


Gjennom Violets oppdateringer tegnes det et bilde av en ytre verden hvor det skjer adskillig mer alvorlige ting enn i boblene. Andre land truer med krig, og stadige flere opprørshandlinger finner sted på ulike steder. Mot hva, det forstår ikke Titus helt. Eller? Det er alltid vanskelig å forstå noe som er fjernt. Og det meste er fjernt når det druknes i gode tilbud på bukser som kan bestilles i utallige farger og varianter. Det er for så vidt interessant med en bok hvor vi blir kjent med helt ordinære mennesker, som lever sine vanlige liv ganske upåvirket (foruten ildsjeler som Violet). Det er realistisk, og skummelt. Det finnes krig i verden i dag også, men det oppleves fjernt for de fleste av oss, akkurat som det gjør for ungdommene i Feed.

Jeg tror at dette er en bok som kommer til å gå gjennom fordøyelsessystemet en udefinerbar stund til før den er ferdigkonsumert. A seed plantet by Feed. Hvorvidt den føyer seg til rekken med Orwell og likesinnede kan jeg dessverre ikke uttale meg om enda, men jeg kjenner en hunger etter mer! Flere sci-fi-godbiter. Dette funker.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar