tirsdag 4. november 2014

Bokanmeldelse : Skam av Mina Bai






Tittel: Skam
Forfatter: Mina Bai
Forlag og år: Juritzen, 2014.
Stikkord: Integrering, Religion, Politikk, Relasjoner, Kjærlighet, Kulturelle konflikter, Identitetskriser











Skam er norsk-iranske Mina Bais andre bok, og den første jeg har lest av henne. Boken er inspirert av Mina sine egne erfaringer og liv, hun kom som flyktning fra Teheran i Iran i 1992 og har siden integrert seg i det norske samfunnet. Men boken er først og fremst en roman, og ikke selvbiografisk selv om forfatteren selv har opplevd noen av de samme problemene som karakteren i boken gjør. Les gjerne mer om dette i Dagbladet sitt intervju.  

Hovedpersonen i Skam, Sara, flykter også fra Teheran til Norge, og gjennom den første delen av boken følger vi vekselsvis hennes liv i fortellingens nåtid, hvor hun er utdannet hjelpepleier, og tilbakeblikk på de første årene hennes i Norge samt hennes fortid og familie i Teheran, hvor hennes fostermor Nanna ble igjen da Sara flyktet. Tidshoppingen fungerer helt ok, jeg føler at den hverken tilfører eller ødelegger noe vesentlig. Den siste delen av boken er i nåtid hele tiden.

Humor og alvor

Romanen er en blanding av underholdning og drama, da den egentlig tar opp temaer som er alvorlige og store for hovedkarakteren, men språket er lett og tidvis humoristisk. Da jeg leste meg gjennom det første kapittelet om erotiske grønnsaker og viktigheten av å velge grønnsakstyper som ikke ga grønnsakshandleren gale assosiasjoner til noe seksuelt, så tenkte jeg at "denne boken virker artig. Men det er kanskje ikke noe for meg"?

En gang hadde Nanna fortalt meg at dydige jenter måtte kjøpe auberginer, agurker og bananer med en alvorlig, respektfull mine, for de symboliserte menns edle deler. (s.7).

Heller ikke fortsettelsen om registreringen på Match.com, og historiene om de mer, eller heller mindre, vellykkede datingforsøkene overbeviste meg med en gang. Selv om de var morsomme. Men det viste seg å være en fin, om enn litt flåsete, introduksjon til den underliggende tematikken i boken, nemlig det å ville passe inn i et samfunn som er annerledes enn det man er vant til, og å samtidig være usikker på hvem man egentlig er og hva man vil beholde eller forkaste av seg selv.

Ambivalens og tilhørighet

Sara skammer seg over sine forsøk på leve frigjort på en vestlig måte, den religionen og etikken hun har vokst opp med er konstant en del av tankemønstrene og derfor vurderingsevnen hennes både i det daglige liv og i forhold til de større avgjørelsene. Men Sara skammer seg også over å være fanget av denne stemmen som hun selv kaller det, og hun finner seg selv i å være på et plan i livet hvor alt både er galt og riktig på en gang. Hun ønsker seg en livspartner, en mann, og hun burde egentlig allerede ha vært gift i følge iransk kultur og forventninger. Men i Norge trenger man tid. Til å finne ut om man passer sammen. Og deretter kanskje bli samboeren. Og til slutt, kanskje gifte seg, men ikke nødvendigvis. Match.com viser seg å innby lærerike, men ikke så fruktbare erfaringer. I begynnelsen er Sara ærlig, hun forteller åpent om sitt liv, sine erfaringer, sine sorger, men opplever at den gjennomsnittlige nordmannen på digitale sjekkesteder som regel først og fremst er ute etter det lettvinte, glade og forpliktelsesløse. Så hun tilpasser seg den innadvendte nordmannen, selv om hun etterhvert gir opp den metoden å finne den rette på. Noe som senere skaper kommunikasjonsproblemer da hun først finner en mann, på jobben, som hun er interessert i. I det hele tatt er det mange utfordringer knyttet opp til det å knytte og beholde relasjoner til andre mennesker. Ikke bare for Sara, men også for de andre karakterene i boken, inkludert de norske.

Sara bor på fargerike Tøyen i en kommunalblokk, og hun beskriver omgivelsene som rotete, gamle kebabrester og tilfeldige porselenstoaletter slenger rett utenfor blokken og det lukter urin i gangen. Blokken består av de fattige i samfunnet, asylsøkere, uføretrygdede, kriminelle o.l. Hun er både en av dem, og ikke. Hun skammer seg over å bo der, og prøver i det lengste å unngå å måtte ta med kjæresten sin Sondre dit, som synes det er mest spennende. En framstilling som innbyr til refleksjoner rundt hvor bra det er å plassere alle som "ikke passer helt inn" på ett og samme sted.

Kjære Nanna, jeg er hverken en av dem, eller en av "oss". Jeg er ikke nordmann og heller ikke utlending, verken moskègående muslim, en kirkegående kristen eller en tempelsittende jøde. En hjemløs som så inderlig ønsker seg et hjem, lei av å vandre i den grenseløse jungelen av forvridde ideer og oppfatninger. Jeg er så lei av å bli behandlet annerledes. (s.143).


Frihet og ansvar

Jeg som leser kjenner meg igjen i noe av ambivalensen som finnes i denne fortellingen, selv om jeg er født og oppvokst i det norske samfunnet selv. Det handler om at frihet også gir ansvar. Ansvar for å definere hvem man er, hva man personlig står for, hvordan man selv skal gi og holde tilbake i en relasjon med et annet menneske. Det er alltid en utfordring som individ, i Skam legges det på et lag med innlærte tradisjoner og religion, og i tillegg utfordringene med å ikke bare forstå men å leve i en annen kultur enn den man har vokst opp i. Det er absolutt nok til å skape en identitetskrise for hvem som helst.

Som den romantikeren jeg egentlig kan innrømme å være, så er jeg faktisk ikke helt enig i hvordan det norske samfunnets verdier og idealer i forhold til sex og samliv presenteres i denne fortellingen. Som i at man ikke kan forvente noe som helst av noen bare fordi man har sex med dem, det vil jo avhenge helt av hvilken type person man er. Men det må selvsagt ses i lys av at Sara som er uerfaren og ikke vet hvordan man skal gå fram for å finne de mennene som passer for henne, selvsagt snubler over en del usympatiske karakterer nettopp på grunn av sin uerfarenhet. Men i et større perspektiv; for å kunne være fri på ordentlig så man også kunne ha velge å være en romantiker, eller å kunne forvente at det er mulig å finne noen som vil gifte seg med deg uten å måtte gå gjennom en haug med forventede stadier på forhånd, dersom det faktisk er det man vil. Jeg merket på noen tidspunkt at jeg gjerne ville krype inn i boken og fortelle dette til Sara. Men for det første så er hun jo en romankarakter, og for det andre så må man gjøre seg sine egne erfaringer. Og det finnes ikke noe fasitsvar i forhold til dette, det viktigste er at folk får muligheten til å velge selv!

Bøker som skaper debatt, og indre konflikter i leseren synes jeg er verdt sin tid, så jeg liker denne. Les den hvis du interesserer deg for tematikken.





   

2 kommentarer:

  1. Dette var en fin omtale. Jeg har boka i hylla mi, enda ulest. Takk for påminnelsen.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk:) Eh, jeg glemte å lage/spise middag i flere timer fordi jeg var så opptatt med denne, så fint at noen likte den sånn sett :D

      Slett